Uunartoq

Nanortalik er en søt liten by på størrelse med Vålerenga. Da vi kom inn klokka ett om natta så vi folk som kom løpende ned til kaia for å fortelle oss hvor vi kunne fortøye, hjelpe oss inn, og understreke at vi var særdeles velkomne. Det er godt å ha lokale venner som gir oss et bein innafor. Ganske raskt har vi møtt en masse fine mennesker og vaska klær, vært på ‘byen’, på hjemmefest, på fotballkamp og i dusjen og vi har lært et merkelig ballspill som kalles biljard og spilles med tre kuler og fem kjegler.

Etter noen dager har vi gått de fleste gatene i sentrum og vært på begge pubene og jeg blir rastløs og leiter etter noe mer, jeg veit ikke hva det skulle være men jeg føler at jeg savner en dybde eller mening eller kanskje en retning i bygda, en idé eller et framtidshåp eller en historie. Vi hører om en flink musiker som har flytta til hovedstaden Nuuk, en søster går på skole i Julianehåb, en fetter bor i København, familien har flyttet til Vejle. Det ser ikke ut til å være mye arbeid. Internettkafeen er lagt ned, og vi ligger longside på turistbåten som tydeligvis ikke har veldig mye å gjøre. Noen jobber på sykehuset og Abelsen er taxisjåfør, men øya er liten og veien er kort, også til puben.

Vi har noen dager å slå i hjel mens vi venter på at nok et stort værsystem skal dra videre, så vi vedtar å gå nordover til de varme kildene Uunartoq. Vi inviterer med oss Miki, som blir hoppende glad, og det viser seg at mannen stortrives på roret og står med glede de fem timene turen tar, begge veier. Dessuten jobber han for den danske kystvakta og er veldig flink til å ta order. Storveis.

Skamløs finner en flott ankring i ødemarka, vi har ikke engang radiodekning, og vi spiser middag og koser oss før vi pakker badetøyet i kveldinga. Det piper i satelittelefonen og vi får beskjed om at regjeringskvartalet er sprengt og at det er drept ti mennesker på AUFleir. Det låter absurd, og vi klarer ikke helt å forholde oss til informasjonen. Vi setter Håpløs på vannet og padler inn til tåkeøya. Miki viser vei over vidda, vi rusler gjennom tåke mellom steinblokker og mose, vi er kledd for å sitte stille og får fort varmen i oss, og det er godt, for det er egentlig altfor kaldt til å kle av seg.

De varme kildene var kjent av nordboerne, kanskje allerede for tusen år siden. Tanken på at folk har gått den samme turen for å bade i den samme kilden i så mange år er fascinerende. Det lille bassenget framstår som et hull i mosen og kreklingen, er kanskje åtte meter i diameter og ikke mer enn søtti centimeter dypt, med sand i bunnen og steiner langs kanten. Vannet bobler forsiktig og renner over bassengkanten og blir en varm bekk som renner noen hundre meter ned til havet og isfjellene. Bak oss og på andre sida av fjorden vokser fjellene opp i tåka, og vanndampen ligger på Uunartoqs overflate.

Av med lue og skjerf og ullgenser og stillongs, det varme vannet er deilig og vi blir sittende i timevis og begrave hender og føtter i den varme sanda mens vi ser på isfjellene i fjorden. Langt uti natta kommer det tre fulle folk for å nattbade. De har hørt nyheter og kan fortelle at 31 personer er skutt i Norge, men de har ikke egentlig hørt helt etter og har ikke mer å fortelle.

Dagen etter går vi en tur til fjelltoppen og spiser alle Grønlands spiselige planter. Vi brenner bål av verdifull drivved i fjæra, Sigrun har lagd pinnebolledeig og Grevling har smugla med seg bacon og hvitløksbaguetter, det blir en fantastisk middag. En voldsom rumlende lyd får oss til å se ut over fjorden, og rett der ute har et svært isfjell funnet ut at tida er inne for å snu seg. Ettersom fjellene smelter forandrer tyngdepunktet seg, og noen ganger må det snu seg for å ligge stabilt. Det ser ut som sakte film, men det er det ikke, det er stort og livsfarlig, og når enorme bølger smeller i fjellveggen på andre sida av fjorden får vi understreket hvorfor man bør holde god avstand selv til fjell som ser ufarlige ut. Heldigvis kommer det ingen bølger vår vei, så både vi og Skamløs ligger fortsatt trygt.
Til dessert er det bading i varme kilder, og når vi langt om lenge kommer tilbake til Skamløs venter den ubegripelige beskjeden om at 84 ungdommer er drept på Utøya og sju er døde i regjeringskvartalet.



Maja, 25. juli 2011, Nanortalik


Javascript is required to view this map.

Tak for en god tur til

Tak for en god tur til Uunartoq. Jeg håber I er kommet godt til Island. Vi er på vej til Canada med Hvidbjørnen.

Med venlig hilsen Miki