Tobago Cays

Omtrent femti centimeter under meg ser jeg en svart prikk bevege seg over sandbunnen, den sitter på en stor kritthvit fisk som ikke var synlig før den rørte seg da jeg kom for nær, men den stikker ikke av, den bare holder avstanden, og vi flyter sammen på strømmen som fører oss mot korallrevet. Vi møter en stim av ti-femten vannmelonstore fisker med en farge jeg ikke kan beskrive som annet enn ultrafiolett, jeg holder armene inntil kroppen og driver mellom dem. I en verden av hvit korallsand ligger kampesteinstore mørkebrune korallklumper strødd utover, alle består av mange forskjellige koraller i alle farger og fasonger. På hvert eneste lille korallrev bor et samfunn av stedfaste fisker, mellom revene er fiskestimer og ensomme fisker på vei til andre steder. Et sted bak i hodet mitt hører jeg David Attenborough kommentere det jeg ser. To tykke brunfiolette fisker bader i en giftig anemone for beskyttelse; bare hodene stikker ut. Røde fisker på størrelse med duer sitter i hver sin hule i korallhaugene, små svarte fisker er opptatt med å jage vekk andre små svarte fisker, en stor metallicgrønn fisk jager aleine. En del av en høy korall beveger seg og fanger øyet mitt, det er en lang knudrete brun fisk med halen opp og hodet ned mot korallrota, den har bittesmå brystfinner og svømmer stillestående, som en sjøhest.

Vi har møtt mange som har skrytt av Tobago Cays. 'Det er som å svømme i et akvarium', har de sagt. Jeg hadde ikke evne til å forestille meg hva de mente, men de hadde rett. Korallkomplekset er ikke akkurat noe urørt paradis, det ligger tjukt med båter her, men fiskeforbudet har båret frukter og dyra er nesten tamme, og det er opplevelsen under vann som står i sentrum.
 
Foran meg reiser revet seg, jeg svømmer på tvers av strømmen for å unngå å gå på grunn i korallene, og når jeg løfter blikket for å orientere meg ser jeg hundrevis av svarthvite tigerstripete fisker rett foran meg, de er omtrent på størrelse med små spurver. Inspirert av den nylige stimsvømminga med de ultrafiolette fiskene later jeg som jeg er en hvalhai og svømmer sakte rett inn i stimen. De lar meg gjøre det, og jeg ser at stimen er endeløs. De er langt fler enn hundrevis, det er tusenvis av dem. Stimen er inndelt i felter med større og mindre stripefisker, men alle er på vei mot et felles mål. De renner som en elv gjennom havet og når de innimellom møter mindre stimer med større blå eller gule eller grønne fisker, splitter de, og som en elv som deler seg og renner rundt en stein møtes de på den andre siden som om ingenting har hendt. Bare noen få blir forvirra i møtepunktet og svømmer en gang rundt seg selv som en liten virvelstrøm før de faller tilbake i rytmen.

En svær havskilpadde kommer flyvende langs bunnen. Her og der stopper den og kikker nærmere på noe, roter i sanda og smaker på noe den finner. Den gjennomsøker et felt med sjøgress noen meter fra meg. Når den er ferdig løfter den hodet og ser meg inn i øya i det den svever forbi.


Maja, Tobago Cays, 8.mars 2010

Javascript is required to view this map.