Señor Arlindo

"Outboard engine! Påhengsmotor"! Snekkern sitter plutselig i en luftjolle og gir gass på en imaginær påhenger. "Vrooom! VROOOOOOM!"
Bomvakta i fiskehavna i Peniche ser skeptisk ut. Han tenker seg om. Så peker han innover havneområdet, mot et lite blått skur, han sier en hel del på portugisisk og avslutter med "Señor Arlindo."
Skuret er på størrelse med en stor campingvogn og har ingen vinduer og tilsynelatende ingen dør. Etter å ha gått nesten helt rundt det kommer vi til en side hvor det står stabla gamle deler av båter og motorer, de står mer eller mindre stødig, vi hører skramling i metall. Når vi kommer helt inntil ser vi en liten åpen dør mellom stablene, en radio spiller Shakira, der inne er en mann i kjeledress i ferd med å demontere en svær påhenger med slegge, han peker oss videre innover mellom de trange hyllene. Hver hylle rekker helt opp til taket og er faretruende overlessa med deler i plastkasser i diverse størrelser, jeg ser en liten eske med slangeklemmer, en halv gammal mobil og gummistrikker. Det er en drøy halvmeter mellom hyllene, på gulvet mellom dem står påhengere uten lokk og vridde propeller lent mot hverandre. Señor Arlindo kommer tilsyne bak en påhenger.
"Five horse power. Four stroke." Påhengern er svær og tung, og trenger en ekstern bensintank. "Four-teen euros", han tegner tall i lufta mens han forklarer: "four, zero, zero". "Vi kanke henge den der på rekka", sier Snekkern, og gjør tegnspråk og lekespansk for "Den er altfor stor, vi trenger noe mindre og lettere." Han har ikke noe mindre og lettere. Han tar opp mobilen, mens han ringer noen vinker han oss ut av skuret og over plassen, han snakker med en fyr i det storet skuret, ringer mer i telefonen. Jeg prøver å få kontakt med en liten hund som går rundt på plassen. Den er veldig redd. Plutselig står Señor Arlindo rett foran meg, nærme, han lener seg litt fram og peker på magen min, "You!", han peker på sin egen, "Me!", han peker på en parkert bil ved siden av oss og så på det høyre øyet sitt, "We go. See engine." Jeg tror et betutta øyeblikk at det er bare han og jeg som skal kjøre avgårde, men vi klatrer alle tre inn i bilen og kjører til nordsida av halvøya. Vi ankommer et lagerbygg, han har nøkkel, en mann der inne er opptatt med å pakke ting i hundre små pappesker og teipe dem igjen, fire andre viser oss innover i lokalet. På en planke henger en gammal og nett tohesters totakter mellom svære tjuefem- og femtihestere. Det er den vi vil ha. Den er altfor dyr. Vi er på vei ut døra når prisen går ned. Señor Arlindo skriver noen papirer, påhengereierskap må registreres, og det er vanskelig siden vi ikke har EUs skattenummer, vi fører opp personnummer istedet. Den lille drinkmikseren monteres på kanten av en tønne vann, den må startes i gir, kan ikke fris ut, vannet spruter over gårdsplassen når han viser oss at "skilpadde" er sakte og "hare" er fort. Alle er glade. Señor Arlindo kjører oss til brygga.

Maja, Cascais, 20.sept.09

Javascript is required to view this map.

hvorfor

ble jeg ikke beroliget av dette?

kanskje

fordi bildet ikke var på plass? Etter litt harking de første firehundre meterne går motoren nå som ei klokke. Hurra!

Lykke til med vispen! Ikke

Lykke til med vispen! Ikke glem å ha noen ekstra splinter til propellen, ekstra tennplugg og startsnor..