Skoledag

Torill så på klassen sin. De visste hva som skulle skje. De var opprømte og urolige, men de fleste så ut til å glede seg, mange av dem hadde nok hørt historier om tilsvarende dager fra foreldre eller eldre søsken, og mange sånne historier var riktig spennende. Flere hun kjente, deriblant henne selv, så tilbake på sin egen førstedag som et slags skille i livet. Hun smilte da hun tenkte på den dagen for så mange år sida da hun selv hadde lært kunsten...

La Coruña-Surf's Up-Viana do Castelo, Portugal

Her er det så varmt at det er urå å tenke klart, men jeg skal gi det et forsøk. Vannet er for møkkete til å kjøle seg i og dessuten smekkfullt av marinafisk, en merkelig karpevariant som finnes i alle marinaer vi har vært i hittil. Og det blir ikke kaldere etterhvert som vi kommer sørover, så det er vel bare å venne seg til å jobbe i varme.

Falmouth-Bay of Biscuits-La Coruña, Spania

Det rare med å komme til land er den plutselige sjølukta. Etter en uke på havet skulle man tro man hadde fått nok sjølukt, men sjølukt er altså, noe overraskende, ikke et sjøfenomen. Det er noe som oppstår der hvor sjø møter land. Landlukt er kanskje et bedre ord. Eller fjærelukt. Det er uansett flotte greier, og blir et håndfast tegn på at man snart er i havn.

Biskaya

Vi er i La Coruña. Jeg lover å skrive noe mer om biskaya på et seinere tidspunkt, og det kanskje i morra hvis det passer seg sånn, jeg vil bare si at vi lever, og det i beste velgående. Jeg har faktisk aldri vært mer levende. Her er noen linjer jeg skreiv der ute på midten. Kall det gjerne en liten forsmak, det blir bedre, helt sant.

 

Oban-Milford-Falmouth

Brekk banken, selg naboen, lån penga, det er ikke så nøye hvordan du finansierer det, det viktige er at du skaffer deg en slepegenerator og sleper den gjennom morilden over irskehavet en natt med frisk bris og flatt hav og en tynn måneskalk på en magisk stjernehimmel. Kjør vindror, sleng ut slepende tau med knuter på og heng over akterspeilet for virkelig å inhalere synet av det lysende kjølvannet mens skuta freser mot målet helt av seg selv. Nyt, nyt, nyt, for det varer ikke. Men det skjedde, og du skal huske det resten av livet.

Oban

Oban er en liten ferieby på vestkysten av Skotland. Vi har vært her i to dager, og tittet på borg, drukket ale, spist haggis og drukket Whisky både på pub og destilleri. Septikken er fikset! Vi satser på å gå videre i kveld, værmeldinga melder om nesten ikke noe vind midt i mot.

Etter å ha vært litt uvenner med gmail, har jeg nå opprettet en ny mailadresse til båten: sy.skamlos@gmail.com.

Mer utfyllende post kommer når vi finner bedre internettfasiliteter.

Inverness-Fort Augustus

Fastland og ferskvann. Det er noe ganske annet. Selvfølgeligheter som dusj og varmtvann, blomster og trær, butikk og pub blir mirakler etter bare noen dager på nordsjøen. Vi sjangla en liten tur rundt i Inverness (det gynger fælt i den byen) før vi hadde hjemmefest ombord. Etter en god natts søvn begynte vi ferden opp kanalen mot Loch Ness, men en septiktømmestasjon bød på komplikasjoner som førte til at vi ikke rakk siste svingbroåpning ut av Inverness og blei liggende på en liten flytebrygge i ingenmannsland et par kilometer utafor sentrum.

Syndiker innhold