Mohammedia-El Jadida

Vi har hatt noen dager i en annen verden, en jeg ikke visste om, eller ikke har klart å forestille meg. Likevel var det korte møtet på et vis akkurat som forventa. El Jadida en en travel fiskehavn i tåke så tjukk at vi kjørte fem timer i ring utafor før vi turte å gå inn. Vannet er fullt av plastposer og fiskeslo, små fiskebåter kommer stadig inn med en hai, to sverdfisker og en tunfisk, eller omvendt. Vi ligger fortøyd utapå to svære flotte båter tilhørende 'fiskeriinspeksjonen' som nok ikke brukes så ofte, for vi kan gjerne ligge der, ikke noe problem.

Welcome to Mohammedia

Det er er seint søndag ettermiddag, det er varmt, det er sol og det er tett tåke. Vi ligger med baugen inn mot en brygge ingen av oss har fått gå på, der står en mann i blå uniform. How long have you been here? Tja, omtrent fire timer. Why did you not call on the VHF? Jo, du skjønner, vi visste ikke om vi kunne ligge her i det hele tatt, så vi gikk en runde inn i havna for å se, og da stod det to karer med taua klare og vinka oss inn til denne plassen, så det virka som om alt var i orden.

Lagos-Alvor-Mohammedia

Etter å slått ihjel noen dager med å lappe seil og fiksa ladinga var det fint å få det nye, ukjente mannskapet ombord. JC hadde hørt om mannskapsmangelen vår på internett, og spurte sin venn Simen om han ville være med å seile til Afrika. Det ville han, og ikke lenge etter møtte vi dem på togstasjonen i Lagos. Det var varmt og klamt og mannskapet ville bade, men det råtne elvevannet i Lagos Marina var ikke akkurat innbydende. Det begynte heldigvis å styrtregne, så vi gikk på puben og var fornøyd med det.

Cascais-Sesimbra-Lagos

Ankervinsj. Hvilespenning. Startbatteri. Problem. Jeg løfter et øyebryn. Snekkern snakker til meg, han står med multimeteret i hånda og ser frustrert ut, det kommer mange ord, jeg skjønner at jeg må skjønne hva som blir sagt. Jeg prøver å konsentrere meg. Slepegenerator. Ladespenning. 12,1. 12,2. 12,6. Hjernen min trekker seg bakover som om den forsøker å gjemme seg bakerst i kraniet, jeg sparker den ut i ringen igjen. Kjøleboks. Forbrukspakke. Vindmølle. 11,8. Jeg forstår at vi har et problem med batterilading, som vi ikke veit hva vi skal gjøre med.

Peniche-Cascais (Vi nevner ikke navn)

Alle de norske båtene skal videre sørover. De fleste må betale havneavgift før vi drar, noen har hørt at kontoret åpner sju, noen åtte, noen har hørt at det ikke er åpent på søndager i det hele tatt. Vi ligger innafor en annen båt, vi har snakka med dem om å se om kontoret er åpent klokka sju, vi vil gå tidlig for å komme til Cascais mens det er lyst. Vi var våkne litt lenge på lørdag og konkluderte i løpet av natta likevel med at kontoret sikkert ikke åpna før åtte.

Señor Arlindo

"Outboard engine! Påhengsmotor"! Snekkern sitter plutselig i en luftjolle og gir gass på en imaginær påhenger. "Vrooom! VROOOOOOM!"
Bomvakta i fiskehavna i Peniche ser skeptisk ut. Han tenker seg om. Så peker han innover havneområdet, mot et lite blått skur, han sier en hel del på portugisisk og avslutter med "Señor Arlindo."

Porto-Figueira da Foz

Plutselig lyner det. Det er et kjempelyn, jeg ser ikke selve lynet, men hele tåka lyses opp, alt blir hvitt. Det er egentlig ikke godt å si hvor tett tåka ligger, men lyset fra motorlanterna lyser opp et helt felt med tåke foran masta og noen meter ut til hver side. Jeg ser hvertfall baugen og lysfeltene til den rødgrønne lanterna der framme, resten er mørkt. Veldig mørkt. Lynet var helt klart på styrbord side, kanskje litt forrenfor tvers, men tilsynelatende også over oss og foran oss. Når jeg tenker meg om var det lyst alle steder i synsfeltet mitt. Det kommer ikke noe torden.

Syndiker innhold