Exit Cartagena

Jeg skjønner ikke hvorfor vi har blitt her så lenge. Det må være varmen som har gjort oss for sløve til å innse at vi må videre. Til og med tastaturet har begynt å knele. Vi har endelig klart å skjerpe oss litt de siste dagene og gjort en innsats for å få alt i orden, nå har vi en nyoverhalt dynamo og et nyskrapt skrog. Vi skal til det forgjette land San Blas i Panama og har bunkra for å leve en måned uten dagligvarebutikk. Det blir deilig å komme seg ut av denne byen. Cartagena er fullstendig fucka av komboen dop og turisme.

Nattevakt

En svær båt i horisonten rett bak oss får meg til å reise meg, den må peiles hvis jeg skal sove videre. Det er en av de nattevaktene jeg ikke orker å slåss med tunge øyelokk og heller sover ti minutter om gangen, med hjelp av et sånt eggekokeur som man vrir på og som sier RRRRRRING når tida er ute. En firetimersvakt kan gå ganske fort med et sånt eggeur, jeg rekker sjelden å våkne helt før jeg legger meg ned og sover videre. Bølgene er store og dytter oss litt rundt, og jeg er ganske groggy; jeg må peile båten tre ganger før jeg blir enig med meg selv.

Iguanaen på Bonaire

En meterlang iguana kommer vraltende ut av skogen mot Stian. Han spør den hva den vil og stopper den med en pinne noen centimeter fra foten sin. Hva spiser sånne? Har den spisse tenner? Er den sint? Hva sier den? Snekkern henter noen blader fra et tre i nærheten, iguanaen snur seg og kravler fort mot ham. Den lukter på bladene, løfter nesa i været og blir sittende sånn. Snekkern henter blader fra et annet tre. Det er det riktige treet.

Cartagena, Colombia

Den siste natta reduserte vi forseilet betraktelig for å ikke komme fram i mørke. Da er det typisk at det løyer helt de siste timene før soloppgang, og jeg kapitulerer i grålysninga og fyrer motor. Etter en natt med slalomseiling mellom omtrent titusen små fiskebåter uten særlig lanterneføring er jeg sliten og vil inn i bukta og ankre og sove. Profilen av en svær skyskraperby stiger gradvis fram fra morradisen. Jaha. Det er ikke akkurat det jeg hadde venta meg. Jeg har sett for meg en flere hundre år gammel romantisk steinby, men dette kunne godt vært new york sentrum.

Til Colombia

Nå stikker vi! Cartagena neste.

Kort oppdatering fra Aruba

Vi ligger ankra under høyhushoteller i et passe usmakelig 'amerikansk' ferieparadis. Ved siden av oss ligger Time Out som venter på at vinden skal løye litt sånn at kranfolket tør å løfte dem opp og sette dem på land før de flyr til Norge. Henriette og Stian har dratt videre og vi har nok en gang Skamløs for oss selv. Vi er på vei til Colombia, vi skal bare sove ut og slappe av noen dager før vi legger ut på det lengste strekket vi har gjort med bare to ombord. Vi tar sikte på Cartagena, som nok vil gi så mange nye inntrykk at vi tror det er fint å være uthvilt før vi begynner.

Ankringstillatelse/Gröna Hissen

Etter at vi har brukt en halv dag på å sjekke inn på Curacao gjenstår bare ankringstillatelsen. Ankringstillatelse er et ukjent fenomen for oss, men det bør da være en smal sak. Jeg ser for meg en tjukk trivelig dame med altfor lange designlakkerte negler på et koselig lite kontor. Et kulepennutfylt papir og kanskje et stempel, muligens noen kroner for bryet. Nei? Ikke?

Syndiker innhold