Kjære Genoa

Husker du den sommeren vi seilte silkeslør i strålende solskinn innaskjærs i den svenske skjærgården? Da vi gikk så grundig på grunn at Anders falt helt over oppvaskkummen og ned i salongen og det blei makrell i tomat i hele byssa? Husker du da vinden endelig løya etter stormen på Nordsjøen og vi gjorde åtte knop på kryss helt inn til Skottland? Husker du den fantastiske plattlensen den natta på den flate morildfargede Irskesjøen?

Nytt hav

Allright, let‘s go! sier den obligatoriske rådgiveren Freddy. Det er forsinkelser der inne i kanalen, vi har venta i over en time på en rullete ankring i Colons havnebasseng. Vi har klargjort skuta i dagevis og den siste timen har vi hatt lite annet å ta oss til enn å tvinne tomler og drikke altfor mye kaffe. Men nå, nå skjer det. På den andre sida ligger stillehavet; Påskeøya, Pitcairn og Ny Kaledonia er rett rundt hjørnet.

Regndans

Fort! Flere gryter på dekk! Selv etter måneder i regntid er de voldsomme regnskyllene overveldende. Havet rundt oss ser ut som det koker og lyden er øredøvende, taket over cockpit holder ingenting tørt og alle luker må lukkes så det blir uendelig varmt og klamt under dekk. Vi har hatt et aldri så lite ferskvannsproblem etter at Snekkern fiksa fotpumpa uten å stenge den lille krana under dørken, og det regelmessige regnvannet er et beroligende tilskudd i snart tørre vanntanker.

Til sjøs!

Etter en uke med hard jobbing i og mellom voldsomme regnskyll er vi endelig på vannet og klare for å lette. Skamløs er i fin form etter tre måneder for seg selv i jungelen; mose på dekk, gekkoer i cockpit og flotte røde alger i den etter hvert meget slitne genoaen. Gasstankene var så rustne at gassbutikken ikke ville fylle dem. Ingen andre tilgjengelige gasstanker passer under benken i cockpit, så vi slipte rusta av de gamle og lakkerte dem. Er det trygt?

Beklager

Det fins ingen gode grunner, og det er bare å beklage. Jeg kunne sagt at jeg ikke hadde tid, eller internettilgang, eller overskudd, men det hadde ikke vært sant. Og det hjelper dessuten lite å unnskylde seg når skaden likevel har skjedd. Det er egentlig rart, men det er bare å innse at jeg har havna et sted jeg var sikker på å aldri komme; jeg har et snev av dårlig samvittighet for å ikke ha utlevert livet mitt på internett --på lenge. Nå er det på høy tid å legge korta på bordet: Vi er i Norge. Vi har vært her hele sommeren. For et fantastisk sted å være!

På det tørre

Det føles litt som å pakke ned og stenge hytta etter en lang deilig sommer. Nå står trofaste Skamløs for seg selv i en marina i Panama. Mer seinere.

 

 

 

Kuna Yala

Her skal det stå noe fint om Kuna Yala aka San Blas.

 

 

 

 

 

Syndiker innhold