Sykkeltur


Hei, er det der et norsk flagg? Wow dere har seilt langt.  Jeg heter Elroy, kan jeg komme om bord?

Hvor stor er sjansen?

På vår andre dag i Portobelo dro Snekker og jeg opp til den lokale sjømannspuben/hostelet, Captain Jacks (som driver nykolonialisering på et relativt lavt nivå), for å forsøke å få solgt sandankeret. Skatten vår, som jeg sammen med Sigrun, Maja og Håpløs(jolla), klarte å få fiska opp fra havets bunn. Vi har prøvd å kvitte oss med dette ankeret ved flere anledninger uten hell. Første gang: vi ville bytte ankeret (samt en halvflaske tequila, en hjemmebaka brød og 20$) mot diesel og lime.

fant ikke noe bilde av ankeret

Havet gir, havet tar

Jeg skulle skrive en siste bloggpost før jeg dro. Jeg skulle skrive om hvordan planer forandrer seg, og om hvordan en drøm kan bli noe ganske annet enn man hadde planlagt, og fortsatt være en god løsning. Jeg skulle skrive om hvordan en jordomseiling blir en runde på Atlanteren og hvordan Påskeøya blir til Grønland. Jeg skulle fortelle hvordan det føles å dra, og hvordan det føles å lande på Gardermoen en grå februardag med bare to minusgrader.

Galskap?

-Delfin i morild, det har jeg lyst til å se, sier Sigrun. Jeg har fortalt om fine opplevelser ombord og klart å framkalle drømmende ansiktsuttrykk hos både Sigrun og Kristine. De har vært om bord siden før jul, men vi har blitt liggende lenge hos venner i Nicaragua og nesten ikke vært på havet. Det var på høy tid nå, og det er deilig  å komme seg ut igjen. Snekkern ville fortsette slaraffenlivet i Nicaragua litt lenger, vi andre syns det var nok by og hengekøye og tar Skamløs tilbake til Panama via små paradisøyer.

Grenseløs

-You are captain? sier han på et sånt litt sleskete, spanskklingende engelsk man bare hører på film. -I need a captain; jeg har en seilbåt i Europa og trenger noen som kan ta den over hit. Vi betaler selvfølgelig godt. Er du interessert?

Jeg veit ikke helt hvor han kom fra, jeg trodde jeg visste hvem de fleste her er. Det er fest i den lille husgruppa i skogen og jungelen har som vanlig overraskelser å by på; hvem hadde vel trodd at drømmejobben ville materialisere seg en mørk tropenatt mellom myggstikk og apebrøl, like ved grillen.

Papagayo

Jeg ligger på ryggen i forpiggen med lukkede øyne. Nå når jeg først har bestemt meg for å sove er det som om alle lydene er mye tydeligere enn før. Det knirker langdrygt når tauet som holder ankerkjettinga nok en gang strammes voldsomt over dekket. Jeg veit at en av de tre kordellene allerede har røket, og at de beskyttende bendslingene sjelden holder seg på riktig plass under forhold som dette. Den endeløse knirken fortsetter og fortsetter og jeg venter på at tauet skal ryke med et skjebnesvangert PANG, men det gjør ikke det. Ikke denne gangen heller.

Lang lang line

Det svarte flagget vaier utvetydig på en bøye foran oss. Når vi først ser etter, oppdager vi flere; en uendelig linje på tvers av kursen. Mellom dem ligger små hvite blåser med omtrent femti meters mellomrom. Jeg ser på kartet, det er tusen meter dypt. Setter man garn midt på havet? Det må være en langline. Haifinnemarkedet er umettelig, og hver dag får enorme mengder hai armene skåret av. Jeg kjenner den kjipe smaken av menneskets sjølgodhet, velger babord og håper det er den korteste veien rundt.

Syndiker innhold