Mohammedia-El Jadida

Vi har hatt noen dager i en annen verden, en jeg ikke visste om, eller ikke har klart å forestille meg. Likevel var det korte møtet på et vis akkurat som forventa. El Jadida en en travel fiskehavn i tåke så tjukk at vi kjørte fem timer i ring utafor før vi turte å gå inn. Vannet er fullt av plastposer og fiskeslo, små fiskebåter kommer stadig inn med en hai, to sverdfisker og en tunfisk, eller omvendt. Vi ligger fortøyd utapå to svære flotte båter tilhørende 'fiskeriinspeksjonen' som nok ikke brukes så ofte, for vi kan gjerne ligge der, ikke noe problem. Vi har møtt kronglete myndigheter og hyggelige folk, vært i små butikker med egg i løsvekt og merkelige bakevarer, sett svære støvete paradegater som ender blindt og smug fylt av folk og salgsboder som har alt. Åpne snekkerverksted ligger vegg i vegg med caféen, stillesittende menn sitter hele dagen på benker under trær i parkene, øl drikkes i smug på mørke kneiper og god kaffe drikkes med ryggen mot veggen og utsikt mot gata. Vi har drukket avokadosmoothies og spist godt kjøtt og dårlig kjøtt. Vi har sett lastebil på lastebil med kalkuner kjøre inn gjennom porten ved sida av havna i Mohammedia, og vi unngikk som best vi kunne å tråkke i den udefinerbare gugga som rant ut under gjerdet. Vi kjørte taxi fram og tilbake til Casablanca for å se det legendariske stedet og følge mannskapet til flyet, det ble en biltur verdig en egen bloggpost til en by det knapt er verdt å nevne, men nå har vi hvertfall vært der også. Guidebøker advarer mot Marokkos mas og vanskeligheter, men vi har hatt et avslappende og spennende opphold, med unntak av politiet, immigrations og customs. I begge havner vi har vært er de fleste myndighetspersoner gjennomsyra av pengejakt, markeringsbehov og udugelighet, samt en komplett mangel på samarbeidsvilje, og dette blir til en viss grad en hindring for nytelsen av en ellers spennende opplevelse. Faktisk har papirarbeidet og/eller folka bak skriveborda gjort at vi nå velger å gå rett til Kanariøyene herfra, uten mellomlanding i flere marokkanske byer. Med så korte havneopphold som vi har hatt blir andelen papirarbeid dessverre for voldsom i forhold til moroa.
Den eneste andre turseileren i El Jadida gikk igår, de fortalte at de hadde betalt 60 dirham for en natt, og at mannen som tok i mot betalinga hadde beholdt førti dirham de skulle hatt som vekslepenger som 'lønn for strevet'. Overraskelsen var derfor komplett da vi ved utsjekk i dag møtte to meget interesserte, hyggelige og dugandes damer bak skrivebordet som skulle ha femti dirham for to netter, vi fikk dessuten vann å drikke og en vits på kjøpet og attpåtil ingen krav om sigaretter. Et øyeblikk vurderte jeg å bli en stund til.

Maja, El Jadida, 16.oktober 2009

Javascript is required to view this map.