En meterlang iguana kommer vraltende ut av skogen mot Stian. Han spør den hva den vil og stopper den med en pinne noen centimeter fra foten sin. Hva spiser sånne? Har den spisse tenner? Er den sint? Hva sier den? Snekkern henter noen blader fra et tre i nærheten, iguanaen snur seg og kravler fort mot ham. Den lukter på bladene, løfter nesa i været og blir sittende sånn. Snekkern henter blader fra et annet tre. Det er det riktige treet.
Vi har leid bil sammen med Tomas og Roland fra Rebecca og forsøker å få med oss hele Bonaire på en dag. Vi kjører mellom kaktusene fra hulemaleri til hulemaleri, de som bodde her før nederlenderne var flinke astronomer og lagde stjernekart og kalendere på veggene. Vel inne i nasjonalparken begynner dyrelivet, og i en åpning i den tørre skogen er vi plutselig omringa av stirrende iguanaer. Det er en merkelig situasjon. De må være vant til å bli mata, selv om skiltet ved inngangen tydelig ber oss om å ikke mate dyra.
Iguanaen mumser fort i seg bladene, vi henter fler, det er gøy med nærkontakt. Mindre iguaner står rundt oss i ring, vi holder fram blader til dem også, men den store løper fort i mellom og slår med halen, den vil spise alt selv. Vi får lurt noen blader bort til de små også, men de er så usikre at for å gi dem nok spisetid må vi underholde den store med dobbelt så mye mat som de små spiser tilsammen.
Jeg setter meg på en stein og forsøker å lære iguanaen å ikke mase ved å rolig gi den bare ett og ett blad. Den kommer nærmere og nærmere, med stadig lenger hals, og som en utålmodig hundevalp setter den forbeina på låret mitt for å få tak i de deilige bladene jeg holder tilbake. Det er noe uvirkelig over dette ville dyret som oppfører seg så tillitsfullt, riktignok må den ha blitt mata før, likevel føler jeg at jeg får være med på noe spesielt. Så kravler den like godt helt opp i fanget mitt og blir sittende og lar seg klappe så lenge det er blader igjen, og litt til, i tilfelle det skulle dukke opp flere lettfangete blader. Så kravler den ned igjen og fortsetter å bølle med de mindre iguanaene. På vei tilbake til bilen flyr en stor brun rovfugl med blått nebb lavt over stien foran meg.


Maja, Palm Beach, Aruba, 08.april 2010