Jeg skjønner ikke hvorfor vi har blitt her så lenge. Det må være varmen som har gjort oss for sløve til å innse at vi må videre. Til og med tastaturet har begynt å knele. Vi har endelig klart å skjerpe oss litt de siste dagene og gjort en innsats for å få alt i orden, nå har vi en nyoverhalt dynamo og et nyskrapt skrog. Vi skal til det forgjette land San Blas i Panama og har bunkra for å leve en måned uten dagligvarebutikk. Det blir deilig å komme seg ut av denne byen. Cartagena er fullstendig fucka av komboen dop og turisme. Den tilsynelatende vakre gamlebyen er et monster, de fleste prøver konsekvent å bøffe oss for spenn og om kveldene er det vanskelig å bevege seg mer enn femti meter uten å bli fotfulgt av noen som vil pushe kokain eller damer eller bare vil hjelpe deg; what you looking for, come on, where you going. Vi må ut, vi må vekk, og herregud, vi må bade.
Nå er skuta stappende full av saltmat og søtmat og rom og øl, vårt nye mannskap Atle er ombord, vi letter i morra tidlig og regner med flatt hav og minimalt med vind de tohundre nautiske som skiller oss fra paradis. Vi tar følge med svenskene på Rebecca og det blir som vanlig både kappseiling og fiskekonkurranse.


Maja, Cartagena, Colombia, 25.april 2010