Den siste natta reduserte vi forseilet betraktelig for å ikke komme fram i mørke. Da er det typisk at det løyer helt de siste timene før soloppgang, og jeg kapitulerer i grålysninga og fyrer motor. Etter en natt med slalomseiling mellom omtrent titusen små fiskebåter uten særlig lanterneføring er jeg sliten og vil inn i bukta og ankre og sove. Profilen av en svær skyskraperby stiger gradvis fram fra morradisen. Jaha. Det er ikke akkurat det jeg hadde venta meg. Jeg har sett for meg en flere hundre år gammel romantisk steinby, men dette kunne godt vært new york sentrum.
Vi sparer noen timer på å snike oss over en undervannsbarrikade lignende den i drøbak. Det er spennende men vi treffer ingenting. I følge kartet skal vi inn mellom høyhusene, det ser ikke riktig ut, men vi snegler oss nærmere for å se, og brått kommer to store slepebåter og en containerkjempe fra maersk ut av skyskrapermassivet. Så er det vel plass til Skamløs der inne også.
Det er det. Det er plass til Skamløs og hundrevis av andre småbåter, svære containerskip, cruiseskip, masse lastekraner og containere, en madonnastatue, en hel del søppel og et så illeluktende klissete mudder at en amerikansk båt vurderte å legge igjen ankeret framfor å vaske det reint for cartagenamudder. Vi ankrer ved marinaen og får en overraskende lett innsjekking ved hjelp av Manfred som helst vil snakke om sild, før vi kjøper et brød og sover hele dagen.
Cartagena har en fantastisk naturlig havn som gjorde byen til et viktig strategisk sentrum for spanias tjuveri og overgrep i området. Med både indre og ytre havnebasseng og et langgrunt hav med mange sandbanker var byen relativt lett å forsvare mot gulltørste engelskmenn. Blant annet skal femhundre spanske soldater og totusen slaver og indianere ha slått tilbake et angrep fra en britisk flåte på 180 skip med 26.000 soldater, takket være det gigantiske fortet innerst i havna og en dårlig britisk plan.
Ikke langt fra fortet ligger den overraskende store gamlebyen, rimelig intakt med bymur og brostein, småfort og katedral og teater og hestedrosjer. Den er bare akkurat så freda at et yrende folkeliv kan underholdes av turistjuggelbutikker, skomakere og hard rock cafe og lokalpuben. Her får du uten å lete reservedeler til stavmikseren din, smaragder, panamahatt, kaffe og alt annet du måtte trenge. Så lenge det er lyst er det riktig så trivelig, men når mørket faller på kommer monsteret fram. Smaragdbutikken stenger og menneskehandelen og det åpenlyse kokainutsalget åpner, de fleste trivelige folk har en stygg baktanke og alle utenbysfra er lette mål.
Likevel ser dette ut til å være en by det er lett å bli glad i. Alle seilere vi har møtt her har blitt i byen mye lenger enn planlagt, noen i mange år. Det har skjedd en utskifting av seilenaboer, de andre båtene skal ikke lenger hit eller dit, de skal enten til San Blas i Panama, eller de skal bli her. Det er så absolutt forståelig. Men det er varmt. Skamløs har aldri vært så langt sør og aldri opplevd en sånn luftfuktighet. I kombinasjon med vindstilla og det lite badevennlige, ekle vannet er varmen overveldende. Jeg håper det begynner å blåse snart.


Maja, Cartagena, Colombia, 18.april 2010