Bonaire-Curaçao

Etter at vi har kasta loss går det mindre enn tretti sekunder før Rebecca bakker ut fra båsen ved siden av. Våre gamle kompiser fra Grenada har vært godt selskap noen dager på Bonaire og nå har vi avtalt seilekonkurranse til Curaçao, med tilhørende fiskekonkurranse. Det er lenge sida vi har jobba for å seile fort, men gamle instinkter vekkes fort til live. Sett forseil, ut på skjøtet, inn på skjøtet, klar til jibb, stand by, stand by, stand by, stryk forseil, vi drar litt fra men blir tatt igjen etter å ha gitt opp forseilet. Etter førti friske nautiske er avstanden nøyaktig lik den vi begynte med. Vi nærmer oss innseilinga til Spaanse Water, en liten trang fjord inn til Curaçaos relativt store innlandssjø. -Skal vi seile helt inn, spør Snekkern, det virker som han syns det er en dårlig idé. -Om hundre meter er vi rundt hjørnet og kan se hvor trangt det er der inne, sier jeg. Med unntak av palmer, kaktuser og abnorme feriekomplekser på begge bredder kunne det vært en kanal i svenska skärgården. Vi ser vitende på hverandre og trenger ikke si noe. Dette har vi gjort mange ganger før, og det er på tide å gjøre det igjen. Med vinden tvers sniker vi oss mellom korallrevenes småbrytende bølger før vi sklir opp fjorden noen meter fra badende turister, Skamløs og Rebecca rett etter hverandre, vinden dreier uforutsigbart fram og tilbake, inn på skjøtet, ut på skjøtet, hva er det der i vannet foran oss, er det et rev, neida, det er bare tang, stå på kurs, stå på kurs, klar til jibb, stand by, nåh! Vel inne i sjøen er vi plutselig omringa av racerbrettseilere og hundre andre oppankra båter, vi jibber litt i sikksakk mellom holmer og bredder og stryker tilslutt seil rett før ankring. Over ankerdrammen innrømmer Rebecca å ha fyra motoren noen hundre meter før innseilinga. Det var en fin og morsom dag selv om ingen fikk fisk. La oss kalle det uavgjort.

 

Maja, Spaanse Water, 24.mars 2010

Javascript is required to view this map.