Skamløs

Det fins ingen gode grunner, og det er bare å beklage. Jeg kunne sagt at jeg ikke hadde tid, eller internettilgang, eller overskudd, men det hadde ikke vært sant. Og det hjelper dessuten lite å unnskylde seg når skaden likevel har skjedd. Det er egentlig rart, men det er bare å innse at jeg har havna et sted jeg var sikker på å aldri komme; jeg har et snev av dårlig samvittighet for å ikke ha utlevert livet mitt på internett --på lenge. Nå er det på høy tid å legge korta på bordet: Vi er i Norge. Vi har vært her hele sommeren. For et fantastisk sted å være!

Det føles litt som å pakke ned og stenge hytta etter en lang deilig sommer. Nå står trofaste Skamløs for seg selv i en marina i Panama. Mer seinere.

Her skal det stå noe fint om Kuna Yala aka San Blas.

Jeg skjønner ikke hvorfor vi har blitt her så lenge. Det må være varmen som har gjort oss for sløve til å innse at vi må videre. Til og med tastaturet har begynt å knele. Vi har endelig klart å skjerpe oss litt de siste dagene og gjort en innsats for å få alt i orden, nå har vi en nyoverhalt dynamo og et nyskrapt skrog. Vi skal til det forgjette land San Blas i Panama og har bunkra for å leve en måned uten dagligvarebutikk. Det blir deilig å komme seg ut av denne byen. Cartagena er fullstendig fucka av komboen dop og turisme.

En svær båt i horisonten rett bak oss får meg til å reise meg, den må peiles hvis jeg skal sove videre. Det er en av de nattevaktene jeg ikke orker å slåss med tunge øyelokk og heller sover ti minutter om gangen, med hjelp av et sånt eggekokeur som man vrir på og som sier RRRRRRING når tida er ute. En firetimersvakt kan gå ganske fort med et sånt eggeur, jeg rekker sjelden å våkne helt før jeg legger meg ned og sover videre. Bølgene er store og dytter oss litt rundt, og jeg er ganske groggy; jeg må peile båten tre ganger før jeg blir enig med meg selv.

En meterlang iguana kommer vraltende ut av skogen mot Stian. Han spør den hva den vil og stopper den med en pinne noen centimeter fra foten sin. Hva spiser sånne? Har den spisse tenner? Er den sint? Hva sier den? Snekkern henter noen blader fra et tre i nærheten, iguanaen snur seg og kravler fort mot ham. Den lukter på bladene, løfter nesa i været og blir sittende sånn. Snekkern henter blader fra et annet tre. Det er det riktige treet.

Den siste natta reduserte vi forseilet betraktelig for å ikke komme fram i mørke. Da er det typisk at det løyer helt de siste timene før soloppgang, og jeg kapitulerer i grålysninga og fyrer motor. Etter en natt med slalomseiling mellom omtrent titusen små fiskebåter uten særlig lanterneføring er jeg sliten og vil inn i bukta og ankre og sove. Profilen av en svær skyskraperby stiger gradvis fram fra morradisen. Jaha. Det er ikke akkurat det jeg hadde venta meg. Jeg har sett for meg en flere hundre år gammel romantisk steinby, men dette kunne godt vært new york sentrum.